Strøm-Larsen gjennom 100 år

Vår historie begynte i 1904 da bestemor traff bestefar. Hun het Ida Strøm og startet kjøttbutikk på Øvre Foss på Grünerløkka. Han het Oskar Larsen og drev kjøttbutikk på Frogner. Jeg vet ikke hvordan de møttes, men det er ikke utenkelig at Amors piler traff dem over noen skinker på Slakterhallen. En skulle kanskje tro at vestkanten lokket for ei østkant-dame, men det var aldri tvil om hvor de skulle satse. – Du vet, bestefar måtte skrive i bok for vestkantdamene, men da oppgjørets dag kom, var de ikke alltid like likvide. Det har alltid vært annerledes på østkanten – for østkantfolk har betaling aldri vært noe annet enn penger i hånda, sa bestemor til meg.

slider1Det kan være vanskelig å forestille seg hvordan en kjøttforretning så ut i 1904. Da en kom inn døra, var det sagflis på gulvet. Den trakk til seg blod og fuktighet. Dette var før kjølediskenes tid, så kjøttet var utstilt på marmordisker. All produksjon av tilberedte varer som kjøttdeig og pølser foregikk manuelt. På den tiden var det vanlig at hakkemaskinen stod ute i bakgården og var både tung og kald å betjene. Det var ikke uvanlig at hakker’n hadde en styrketår på innerlomma for å komme seg igjennom kalde vinterdager. Hakker´n hos oss var heldigere, all produksjon foregikk inne.
Bestemor og bestefar slo seg sammen om driften på Øvre Foss, men bestefar var ikke fornøyd med bare å selge kjøtt over disk – han ville ha pølsemakeri. Det tok 30 år før drømmen ble oppfylt. På 1920-tallet var det en rivende utvikling på Torshov, en helt ny bydel vokste fram. I 1929 ble hjørnegården mellom Vogts gate og Hegermanns gate ledig, og besteforeldrene mine kjøpte hele gården. I begynnelsen lå det flere forretninger der, og besteforeldrene mine drev en ren kjøttbutikk. Pølsemakeriet stod først ferdig i 1934.

Krigen kom med rasjoneringer og mangel på kjøtt. Det var sju kjøttbutikker på Torshov den gang, så det var knallhard konkurranse om kundene. Bestemor og bestefar klarte seg gjennom den vanskelige tida med hardt arbeid, nøysomhet og kreativitet. Da det ikke lenger var kjøtt å stappe i pølsene, stappet de fisk i dem i stedet – fiskepølsene ble populære, de.

Da min far, Alf senior, var ung, var det  nesten utenkelig at han skulle gjøre noe annet enn sin far – og slik gikk det også. Han gikk inn i firmaet da det nye pølsemakeriet stod ferdig i 1934. Han giftet seg med Martha Høitomt, og i 1938 så jeg dagens lys. Far var en aktiv mann. Som ung var han konkurransesyklist, og da han la opp, ble han med i Sykkelforbundet. Men det var ikke bare idretten som opptok ham. Han ivret for å heve kvaliteten i faget, og dette brakte ham helt til topps i Riksyrkesutvalget. Hans engasjement i organisasjonene gjorde at mye av ansvaret for utviklingen av firmaet ble lagt i mine hender. Og det var mye å henge fingrene i.

slider2Den teknologiske utviklingen skjøt fart på 1950 tallet, og bearbeidingen av kjøtt ble lettere. Men det var først og fremst kjøledisken som revolusjonerte næringen. Med kjøledisken begynte selvbetjeningsbutikkenes tid, som senere ble til supermarkeder. Dette førte til en kraftig omstrukturering i næringen. Enkelte spesialiserte seg som slaktere uten egne utsalg, mens andre valgte å bli grossister. I takt med dagligvarehandelens kjededannelser skjedde det samme innenfor kjøttindustrien, og antallet bedrifter og ansatte sank betraktelig – en industri vokste frem. Tilbake stod et fåtall håndverksbedrifter, og de fleste av disse var spesialbutikker med eksklusive varer. Det er ikke mange igjen av dem som både hadde pølsemakeri og butikk.

Da jeg vokste opp, hadde jeg flere valgmuligheter enn far, men fortsatt var det forventet at jeg skulle følge i hans fotspor – og slik ble det da også. Jeg gikk i lære hos  far og tok mesterbrevet. Jeg har ikke deltatt så aktivt som min far i organisasjonsarbeid, men viet mer tid til firmaet.

Jeg giftet meg med Gerd Caspersen og fikk Jan i 1968 og Erik i 1971. Mine gutter er årsaken til at firmaet fortsatt eksisterer og har vært i samme familie i fire generasjoner. I dag er vi den eneste kjøttbutikken med eget pølsemakeri i hovedstaden. Dette et skikkelig familiefirma. Kona regjerer på kjøkkenet. Ansvaret for butikken  er overlatt til Jan, og Erik har ansvaret for pølsemakeriet. Jeg hjelper til så godt jeg kan der det trengs. Jan og Erik har egne familier med barn, så hvem vet, kanskje femte generasjon overtar en dag?

På disse 100 årene har det også skjedd en rivende produktutvikling. Tilbudet er langt større enn for 100 år siden. Kylling, f.eks. – før var den bare mulig å oppdrive på gårdene. I dag er det hverdagsmat. Mens vi før hadde én kvalitet og ett produkt, f.eks. spekeskinke, kan vi nå skaffe mange typer i forskjellige kvaliteter. Vi kan tilby biff fra flere storferaser med ulike kvaliteter og særpreg. Etterspørselen etter de edlere varene øker, og det gjør at vi kan ta inn et større utvalg. 
Blodklubb og blodpølser var billigmat som vi solgte en hel del av før, men som nesten ingen spør etter lenger. Vi har imidlertid en urokkelig klassiker. Kjøtt til fårikål har holdt seg like godt i 100 år. Pølsekvaliteten var god  – helt til supermarkedene begynte med pølser som lokkevarer, da sank kvaliteten. Pølsene på 1960- og 70-tallet var ikke noe å skryte av. Det ble brukt for mye soya for å få ned prisen. Kvaliteten har heldigvs bedret seg atskillig fra den gangen, og og idag brukes bare de fineste råvarer i pølsene.

Tidligere var juni og delvis august, stille måneder, men takket være grillingen har også disse månedene blitt gode. Og de har også hatt betydning for vareutvalget og tilberedning. Ribba var tidligere forbeholdt jula, men nå hører den like mye sommeren til. Vi var tidlig ute med marinering av kjøtt, og dette har blitt svært populært. Et annet populært tilbud vi har, er helgrilling av lam.

Kjøttkvaliteten har også endret seg. Ta grisen f.eks.. Den var stutt og feit. Skar du ut en kotelett den gangen, fikk du en skikkelig fettrand rundt. Folk likte det – ja, ikke bare likte, fettet var viktig energi for arbeidsfolk. I dag skyr folk fett – alt kjøtt skal være magert. Og slik har grisen blitt også – lang og mager. Det er synd, for kjøttet er bedre med litt fett.

Den teknologiske utviklingen med kjøledisker, vakuumposer og hurtigere distribusjon har ført til at kjøttkvaliteten har blitt mye jevnere enn før. Den gang var det viktig å stille tidlig opp på slakteriet for å plukke ut de beste dyra. I dag får vi ikke engang komme inn på slakteriet og velge ut dyr. Skjønt, vi skulle ønske vi noen ganger kunne gjøre det. Spesielt når det gjelder ferskkjøtt – det er ikke alltid like ferskt. Lagringskjøtt, biffer og slikt, er av prima kvalitet, mye jevnere kvalitet enn den gangen kjøttet ble luftmørnet.

Vi liker å være små og fleksible. Det gjør at vi kan fange opp nye mattrender og være først ute med å tilby nye produkter.Vi selger ikke bare råvarer til kunder over disk, men stadig mer går til engros, spesielt til restauranter. For fem år siden overtok vi en liten engrosbedrift og har siden utviklet denne siden av virksomheten. I takt med velstandsutviklingen har flere fått råd til å gå ut og spise, og det har ført til at antallet restauranter som ønsker kvalitetskjøtt, stadig øker. Restaurantene innfører nye retter og bruker nye stykningsdeler. Siden kommer hobbykokkene til oss for å få kjøtt til å lage det samme på hjemmekjøkkenet.

Velstandsutviklingen har også ført til at stadig flere bedrifter og privatpersoner kjøper ferdigmat fra oss. Vi begynte med catering på 1980-tallet, og dette har utviklet seg meget positivt de siste åra. Vi kan tilby et bredt utvalg, fra snitter til selskapsmenyer med mange retter. Selv om hoveddelen fortsatt er kvalitetskjøtt, er vi også blitt en delikatesseforretning med et utvalg som spenner fra oliven til ost og kaker. En suksessfaktor er at vi lager nesten alle bearbeidede varer selv – vi har unike produkter. En annen fordel er at kundene føler at de handler trygt. Vi kan svare på hvor alt kommer fra, hva det inneholder, og dyktige fagfolk bedømmer kvaliteten. Noe riktig må vi ha gjort, for kundene strømmer til, og vi har blitt kåret til både Årets handelsbedrift i Oslo og Årets kjøttbedrift i Norge.

100 år har gått i bølger fra vanskelige tider til gode år. Slik kommer det også til å fortsette, men horisonten er lys. Med stadig åpnere grenser og større fokus på lokale delikatesser, kommer vareutvalget vårt til å vokse og gjøre det enda mer spennende å handle hos oss. Vi satser hardt på å gi kundene prima råvarer og å utvide tilbudet på ferdigmat. Kvalitet og service er vår oppskrift!

Alf Strøm-Larsen